Stephen

  • DSC04791

Stephen ser ut som en vanlig gutt. Når du snakker med ham, har han en eldre manns erfaring. Han har opplevd alt for mye en liten gutt ikke skulle vite noe om. Han snakker med ro og store ord. Han er ikke vant til å le, så når han gjør det hoster han litt og undrer seg over fenomenet. Han rister på hodet og reduserer meg til sånn ca. ni år: «ah, Marit!» Når han får oppmerksomhet, blir han stolt og brydd samtidig. Han er gutten som alltid stiller seg bakerst og lar alle få først. Han takker alltid med en inderlighet og snakker på vegne av familien sin.

Her er en som kan gjøre en forskjell.

I 2017 gikk han første klasse på Homa Bay high school takket være tantebarnet mitt, Silje. Det var en usedvanlig stolt gutt som ble fulgt til bussen av bestemor, tante og meg den første skoledagen. Noen måtte sørge for at gutten hadde snop på bussen og kunne skolens visjon: «To the uttermost» (Vi hadde hatt en liten, uformell undersøkelse om hvem som visste hva det ordet egentlig betød)

Foreldrene og de to brødrene hans bor i Nairobi. De får også litt hjelp hver måned. En lang og dyr tur fra Kisumu. Stephen bodde hos tante Roseanne og onkel Ezekiel lenge før skolestart. Når det er lite penger, sender de barna til annen familie.  Det er sånn de gjør det. Roseanne er headhunta til å følge opp alt på skolen. Foreldremøter og tilstelninger. Hun har jo bare seks andre barn å følge opp, så en til føyer seg fint inn i rekka!

I hele 2017 har jeg spart opp til første terminbeløp i andre klasse. Her er alt på stell for godgutten vår!