Om HIV/AIDS

Hiv er en forkortelse av humant immunsviktvirus. Hiv er et virus som angriper deler av immunforsvaret. Når viruset kommer inn i kroppen, bryter det ned deler av forsvaret kroppen har mot bakterier, virus og sopp.  Uten behandling vil de fleste utvikle aids.

Etter at viruset har vært i kroppen en stund, blir mange hiv-positive syke av opportunistiske infeksjoner. Dette er infeksjoner som ligger latent hos de fleste mennesker, men som ikke vil gi noen utslag dersom immunforsvaret fungerer. Dette kan for eksempel være soppinfeksjoner, toksoplasmose og enkelte typer kreft. Med riktig behandling kan hiv holdes i sjakk, men ikke kureres.

Kilde: hivnorge.no

HIV betyr “Human Immundefekt Virus”. I likhet med alle andre virus, har heller ikke HIV noe selvstendig stoffskifte, og HIV må derfor angripe levende celler og utnytte disse cellenes stoffskifte til å lage kopier av seg selv. HIV angriper noen av de cellene som spiller en avgjørende rolle i det normale immunforsvaret. De hvite blodlegemene, som HIV især angriper, kalles T-hjelpeceller eller CD4-celler.

I starten kan HIV-infeksjonen (den primære HIV-infeksjon) ha to forløp. Man kan enten få en kortvarig influensalignende sykdom 1 – 6 uker etter smittetidspunktet, eller man kan ha en stum infeksjon som ikke gir noen symptomer. Men selv om man ikke har symptomer, kan man fortsatt smitte andre.

 

6 – 12 uker etter smittetidspunktet har de hvite blodlegemene laget så mange antistoffer mot HIV, at de kan måles i blodet. Har man HIV-antistoffer i blodet, er man HIV-positiv.

Heretter vil den smittede som regel føle seg frisk i lang tid, men infeksjonen er aktiv i kroppen, og det dannes hele tiden virus, som så kan smitte og ødelegge nye blodceller. Antallet av T-hjelpeceller i blodet faller langsomt, og når immunforsvaret etter en årrekke er nok svekket, begynner den smittede å få symptomer. Sykdommen kan utvikle seg ytterligere, og den smittede får AIDS. Uten behandling går det i gjennomsnitt 9 år fra smittetidspunktet til utvikling av AIDS.

AIDS betyr “Acquired Immuno-Deficiency Syndrome”. Oversatt til norsk blir det til “Ervervet Immun-Defekt Syndrom”. AIDS er en sykelig tilstand som oppstår fordi HIV-virus har ødelagt så mange                  T-hjelpeceller at immunforsvaret ikke lenger gjenkjenner og reagerer fornuftig på alle de små og store angrep som vårt immunforsvar konstant blir utsatt for gjennom våre daglige gjøremål. HIV kan også angripe nervesystemet. En rekke forskjellige symptomer kan vise seg:

  • Tretthet.
  • Uforklarlig vekttap.
  • Gjentatte luftveis- og hudinfeksjoner som ikke kan påvirkes av behandling og tar mye lenger tid å komme over enn normalt.
  • Feber.
  • Oppsvulmede lymfeknuter.
  • Diaré.
  • Blemmer i munnen (små dype sår, hvor en liten blære ofte er det første tegnet).
  • Nattlige svettetokter.
  • Infeksjoner som har ligget i dvale i kroppen kan blusse opp
  • Alvorlige infeksjoner med mikroorganismer som normalt holdes i sjakk av vårt immunforsvar. Såkalte opportunistiske infeksjoner. Det kan tilkomme en lang rekke andre følgesykdommer (kreft, demens mm).
  • Til sist kan sykdommen bli så alvorlig at den smittede dør.

Vanlig sosialt samvær med HIV-positive smitter ikke! Man kan derimot bli smittet ved:

  • Ubeskyttet sex, det vil si sex hvor det ikke brukes kondom.
  • Blod-til-blod-smitte. Ved transfusjon med et forurenset blodprodukt eller blod.
  • Smitte fra mor til barn. Kan skje under graviditeten, under fødselen og via morsmelken.
  • Sykdommen regnes for uhelbredelig. Mange av følgesykdommene kan behandles. Det kan gå fra 5 til 15 år fra du er HIV-positiv til AIDS utvikler seg. Med de moderne behandlingsmulighetene som er tilgjengelige er overlevelsestiden blitt forbedret betydelig og mange vil kunne leve i flere tiår med god behandling.

 

Kilde: NettDoktor.no

De har en erfaren fagperson(Ezekiel) som kommer når de har bekymringer eller føler nedstemthet. Disse to tingene følger ofte med når man er smittet med HIV.

  • De blir minnet på sykehusavtaler og får orden i medisiner. Det blir sørget for at de forstår hvordan de skal ta medisinene. De får behandling for alle enkle sykdommer. I alvorlige tilfeller blir de sendt på sykehus.
  • De blir opplært om viktigheten av en nærende og variert kost, da sykdommen svekker fordøyelsessystemet.
  • De blir opplært om viktigheten av trening.

 Bedre tilgang på medisiner har hatt stor betydning

De aller fleste land har nå planer for smitteforebygging i stor skala. Det har skjedd en rivende utvikling innen medisinsk behandling av sykdommen, og medisinene blir stadig rimeligere. Økt satsning fra blant annet det Globale Fondet for Malaria og hiv/aids og andre fond har gjort at hiv-medisinene i mange land er gratis. I 2008 var det 275,700 barn med hiv under 15 år som fikk medisiner. I 2009 hadde dette tallet økt til 356,400.

Det nytter, men mye gjenstår. Barn fortsatt hardest rammet

Barn utvikler aids mye raskere enn voksne og over 50 % av hiv-smittede barn dør før de fyller ett år. Fortsatt er det flere voksne enn barn som blir testet og får medisiner. Det er kun rundt 28 % av alle barn under 15 år som trenger det som får medisiner.

Mange barn har mistet en eller begge foreldrene på grunn av aids og må ofte klare seg selv. Disse barna må jobbe og går sjelden på skolen, de har heller ingen voksne som kan hjelpe og støtte dem.

Kilde: Unicef