Pamelas familie

  • pamelas_familie

Denne familien var den aller første jeg møtte i august 2011. Pamela er enke og har vært gjennom de fleste faser av sykdommen HIV. Hun blir nå brukt til å hjelpe de andre når de sliter. Hun er et positivt menneske med et nydelig vesen! Hun ammet faktisk den yngste datteren sin. Det er visst ikke farlig, men hun sjekket seg nøye hver gang.

Pamela solgte brus fra en lånt og dårlig kjøleboks på busstasjonen i Kisumu. Med noen små venner av meg og Shirikianas hjelp utvidet hun først «butikken» med vann og deretter te. Hun fikk en egen kjøler som funket, bord, stoler og en parasoll som kundene kan slappe av under. Butikken blomstrer og Ezekiel skryter alltid av Pamela at hun er et arbeidsjern. Selv om hun har vært kraftig syk om natta, finner du henne alltid på plass mellom colareklamen neste morgen. Ei flaske brus koster ca. fire kroner, så fortjenesten er nok ikke den helt store. De lever fra hånd til munn. Som de fleste kenyanere sliter hun mest med skolepengene.

Endelig ny bolig med vann og elektrisitet

Familien har bodd i et slitent hus i slummen, men nå har vi endelig fått flyttet dem til et mer anstendig hus. Der er det lysere og større med vann og elektrisitet. Pamela og Lencer er overbegeistret. Vi er fornøyde, men nybegynner  Mettedatter som ikke hadde sammenligningsgrunnlag synes det var grusomt! Det sier vel en del!

Den røde sofaen hennes knelte på venstre side, så gjestene hennes satte seg ned med et knekk. Pamelas stolthet fikk seg også en knekk, for også i slummen har de stolthet. De kler seg med de fineste klærne de har og prøver alltid å skjule hvordan de har det. «How are you?» «I am fine»svarer de alltid. Det er så langt fra sannheten som det går an.

Lencer

Lencer ble ferdig med high school i 2017.  Lencer er den flinkeste av alle barna våre, så henne har vi store håp for. I 2014 ble hun sponset av et politisk fond og ellers er det Shirikiana som har dratt lasset. Lencer har ambisjoner om å bli kirurg. Hun er ei grei og stille jente som alltid tar vare på lillesøsteren sin. Hun hjelper mye til i huset som alle barn gjør i Kenya. Hun smiler lett og ofte og er den som snakker best engelsk av alle ungene våre.

Mary

Mary er ei lita, blid dokke på  syv år som sjarmerer oss i senk ved bare å dulte oss i siden, legge hodet helt bakover og vente til vi ser på henne. Da smiler hun sitt søteste smil så øynene danser og de små tennene glitrer. Hun gir deg følelsen av å være « den utvalgte».  Jeg så «opplegget» hennes på Ivar og det var herlig! Den store, sterke mannen ble plutselig til en bablende geleklump. Når Mary snakker, blir du i tillegg litt lattermild, for ut kommer en uventet mørk, guttural stemme. Hun er skjønn unge som får alle i rommet til å smile! Mary trives godt på skolen og er stolt som en hane over å gå der.