Bernards familie

  • bernards_familie

Da jeg traff denne familien i august 2011, var Bernard sengeliggende etter hans kone døde av AIDS. Han var syk og apatisk. Datteren, Elizabeth, satt ved siden av ham i husets eneste seng. Hun var tynn og gjorde seg nesten usynlig, med barbert hode og store, mørke øyne som så rett gjennom meg. Begge har HIV. De hostet begge to og hadde vondt for å skjule at det var smertefullt. Søsteren, Jane, var på skolen.

Familien får hjelp – alt blir forandret

Vi startet med at de fikk nye madrasser og sengetøy. Skapene ble fylt med mat. Medisiner de trengte kom lynkjapt. Alt skoleutstyr ble kjøpt inn og skolepenger de skyldte ble betalt. Jentene så flotte ut i nye uniformer fra topp til tå. Sekken til Elizabeth var nesten større enn henne. En hel skole hadde samlet inn penger til dem, men hun hadde bare hørt ett navn, Sean. Så hun niholdt på sekken hun hadde fått av Sean. Det var en fantastisk følelse å kunne hjelpe denne familien! Jeg nøt hvert sekund og glemmer det aldri! Senere flyttet vi dem til et nytt hus med møbler og elektrisitet.

Bernard ble fortalt at han ville få fast hjelp hver måned. Han torde ikke tro på det.

Elizabeth ser frisk og fin ut takket være medisiner, trening og mat. Hun smiler lett og ofte det hviteste smil. Nå er hun plutselig blitt ungdom og skal opp i 7. klasse. Må jo si at jeg er begeistra for den jenta der! De store, brune øynene hennes følger alltid med meg.

Jane er mer reservert og sparer på smilene sine. Hun slenger heller tunga ut når det er noe morsomt.  Jeg er bekymret for denne unge jenta som er den eneste friske i familien. Mye ansvar og dyster fremtid. Hun har fortalt at tidligere ble de ekskludert av alle naboene fordi de var så fattige, ingen brydde seg om dem lenger. De har flyttet for lenge siden og Jane går i tredje klasse på high school.  De har alle tekstbøker, kladdebøker og annet materiell de trenger og skoleavgiftene er alltid betalt i tide. Lærerne deres er overlykkelige på deres vegne. Som Ezekiel sier: ”Dere hjelper ikke bare de tre, dere hjelper også alle rundt dem som slipper å se at de lider”.

Bernard sto opp av senga ganske umiddelbart etter at jeg kom på banen. Vi lagde en «forretning» til ham så det skulle være en hensikt å stå opp. Han solgte ris og mais og andre kornprodukter i en kort periode. Han klarte å få mat på bordet hver dag til jentene sine. Det var likevel vanskelig for ham å holde forretningen gående, fordi han er mye syk. Vi har i stedet måtte trå til å hjelpe familien med et ukentlig beløp til matbudsjettet. Han har fortsatt med å stå opp og tar multivitaminer, kjøpt eller fått i Norge, hver eneste dag. Ivar er overbevist om at de hjelper. Han har lært seg mer engelsk og i dag jobber han faktisk deltid i en butikk som selger utstyr til gassovner. Sjefen hans er en fin fyr som lar han dele jobben med en annen. Er han syk, så stepper den andre inn. Da vi fikk alle pengene fra Langesund ungdomsskole, valgte Bernard å bruke sin del på å kjøpe mais for å selge videre. En liten ekstrajobb hjemmefra.

Vi er ganske stolt av historien om Bernard og godjentene hans!

Denne familien har mange å takke, men spesielt Tipp Transport, Hilde, Mette og Cecilie som støtter dem trofast.